Etter runde 11 (Endelig en borteseier)

Kampopplevelsen

Endelig vant vi på bortebane! 30 September, på tiende forsøk, endelig! Lørdag klokka 14.00, når det er 30 grader ute, er ikke et forferdelig godt kamptidspunkt når kone og barn vil reise på stranden. På grunn av dette fikk jeg dessverre ikke sett første omgang, og for en forferdelig opplevelse det skulle vise seg å bli. Jeg voktet over telefonen som en hauk etter varsler fra FotMob. Først tikket det inn et varsel om rødt kort etter 20. minutt, deretter slapp man inn både 1 mål og 2 mål. Da sa jeg til kona mi at det var sjansen for opprykk som røyk.

Første omgang

Arendal fikk en redusering like før pause ved banens beste, Østerud. Da tenkte jeg at det var et lite håp. I andre omgang fikk jeg omsider anledning til å skru på kampen.

Andre omgang og snuoperasjonen

Da fikk jeg en utrolig gledelig overraskelse: Det viser seg at det røde kortet til Arendal ble annullert, noe FotMob ikke hadde fått med seg. 2. omgang var enveiskjøring. Arendal var desidert best i alt og var nærmere flere mål enn det Vard var. Det ender til slutt 4-2, en vanvittig snuoperasjon. Det er nøyaktig slike kamper som gjør at man ELSKER fotball! Fra å være helt utrolig langt nede til en euforisk følelse i løpet av under en time.

Skadesituasjonen

En forferdelig nyhet er kragebeinsbruddet til Kvinge. Han blir trolig ute rundt to måneder, og en tynn Arendal-tropp blir enda tynnere. Mot Vard var det kun to seniorspillere på benken. Neste kamp vil riktignok både Hulqvist og Nygaard være tilbake fra karantene, men det er vanvittig sårbart.