Skip to content

Nyheter

Her vil du finne nyheter om Arendal Fotball og Forza Arendal. Vi oppdaterer jevnlig med informasjon om kamper, arrangementer og annet som skjer i klubben.

  • 3 min read

Arendal–Notodden 2–2

Jeg ankom stadion uten forventninger, uten sommerfugler i magen, rolig og litt tom. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente eller håpe på å se. Fløyta blåses og kampen er i gang! Min første tanke var: wow, Arendal er mer påskrudd, vil mer, vinner flere dueller og ball på midten. Vi fikk lukte litt på hva som bor i dette laget, og se noen antydninger til slik vi kjenner laget. Det blir 1–0, det blir 2–0, og jeg kjenner det bruser i hele kroppen! Lykkefølelsen sniker seg gjennom kroppen min igjen, og jeg tenker: skal marerittet endelig være over? Er det nå det skal snu? Skal vi være så heldige å få lagt bak oss den rufsete og nitriste starten, og ikke se oss tilbake og bare gønne på videre utover sesongen?

En oppskrudd første omgang

1.omgang var upåklagelig. Der kjente vi som sagt igjen vårt kjære Arendal-lag. Den gav oss håp, den gav oss troa tilbake, den gav oss offensiv fotball, og alt vi i grunnen ønsker oss.

Andre omgang, en nedtur

Men så er det nå slik i fotball at 2–0 til pause er en skummel ledelse... Jeg forventet at Arendal skulle komme ut i 2. omgang og fortsette å styre det meste av spillet, fortsette å presse, fortsette å ville score mål, men det ble ALT annet enn det. Vondt blir til verre, og hjertet rives i tusen biter i løpet av 15 minutter. Vi legger oss bakpå, slutter å gå i dueller, slutter å presse, jogger på banen, stive ben og alt det der... Vi gir Notodden en gullbillett til å kjempe seg inn i kampen igjen, da vi plutselig lar dem styre showet og det som skjer på banen.

Kritikk til Vegard Hansen

Her må jeg rette STOR kritikk til VH og hans taktikk! Hvorfor ikke bare fortsette med det som fungerte så bra i 1. omgang? Hvorfor legge seg bakpå når du leder? Er det ikke om å gjøre å styre hele kampen til seier, og ikke bare én omgang? VH, du MÅ slutte med å trekke laget bakover! For det første er det KJEDELIG fotball, det gir gratis muligheter for motlaget til å ta over styringen av spillet, og det gir enkle, unødvendige mål imot.

I dag er jeg faktisk mest skuffet over deg, VH, for hvordan du styrte «seieren» til uavgjort. Denne blir du dessverre nødt å ta på din kappe! Jeg har selvfølgelig fortsatt tiltro til deg som trener, og jeg vet vi er bare mennesker som av og til tar feil valg, og i dag var dessverre den dagen. Jeg håper du reiser skuta igjen og kjører den fotballen som FAKTISK funker! Vi ble lovet offensiv fotball, og det er det vi ønsker å se fremover, i begge omganger!

Forza gir aldri opp

Takk for en flott 1. omgang, gutter, der vi endelig fikk en liten smakebit tilbake til godfølelsen av hva som bor i dette laget! 2. omgang viskes vekk i skuffelse.

Hjertet blør for klubben vi elsker. Forza gir ALDRI opp 🫡 Sammen er vi sterke, sammen skal vi reise seilet, sammen skal vi vinne, og sammen e mi Ærendal! ⚽️🤍💙

— Katrine Josefsen

  • 3 min read

Hva er det vi blir servert av AF om dagen?

Hva i all verden er det vi blir servert av AF om dagen? Jeg satt med en følelse etter treningskampen mot Notodden at nå er vi skikkelig i trøbbel. Men 3–3 i generalprøven mot Jerv og tidvis veldig godt spill roet nervene betraktelig, og man kunne virkelig se konturene av noe positivt.

Et lag uten glød

Vel, det er ingenting som har gitt positivitet etter to spilte seriekamper. Et lag som ikke bare virker blottet for selvtillit, men også tillit til hverandre. Ingen entusiasme, ingen glød, ingen som går frem som eksempel.

Ti mann som går og daffer rundt, mens ballfører prøver å finne en løsning, ender opp i støttepasning eller balltap og brudd imot. Man så det gang på gang mot Notodden, Mjøndalen og nå Bjarg. Man prøver halvhjertet å spille seg opp via bakken, og det blir brudd imot som igjen har ført til scoring i alle tre kampene.

Bjarg-kampen

Jeg håpte vi skulle se et mer tent Arendal-lag etter den forferdelige forestillingen i Mjøndalen, men om mulig var kampen mot Bjarg enda verre. Man skapte ikke en eneste skikkelig sjanse. Ett skudd et par meter på utsiden var vel det nærmeste. Etter å ha gått til pause med å ligge under, tok det faktisk 25 minutter før man var i sekstenmeteren til Bjarg. Hver gang Bjarg gikk i enkelt skulderpress, var det som om Arendal-spillerne kollapset. Det så tidvis ut som det var menn mot guttelag.

Hva er årsaken?

Man kan selvsagt skylde på mye for at man overhodet ikke er klar til seriestart, men her er hva jeg tenker: Man har knapt spilt treningskamper, og de kampene man spilte like før seriestart var utrolig amputerte. Det leder oss over på neste punkt: Hvordan klarer et lag som ikke har spilt noen treningskamper å ha halve laget ute med skade?

Og ærlig talt, hvorfor velger hovedtrener å reise på en TV-innspilling når laget skal på treningsleir? Greit nok at dette var avtalt i god tid, men for meg handler det litt om signalet man sender. Treningsleir er for å bygge samhold og lag. Når sjefen har «viktigere» ting å gjøre, viser det jo at man ikke synes dette er viktig nok.

Det hadde nok ikke blitt et tema hvis man hadde gjort det godt i de første kampene, men det er mye som skurrer med AF om dagen. Vi må faktisk tilbake til 2017 for å finne en sesong hvor Arendal tapte de to første kampene i serien. Under Vegard har Arendal kun en seiersprosent på 37 prosent: 20 seire, 14 uavgjort og 20 tap. Dette er resultatene Vegard har å vise til inn i sin tredje sesong med fullstendig fritt spillerom når det kommer til spillerlogistikk. Minner om at han tok over et lag som hadde blitt nummer 2, 2 og 3 på de tre foregående sesongene.

Krav må stilles

Som jeg har skrevet om flere ganger tidligere, sliter Arendal både med å etablere en seiersrekke og sliter stort sett alltid med å slå topp fem-lag. På et eller annet tidspunkt må man begynne å stille krav til hovedtrener og sportsansvarlig. Kanskje er det for stor oppgave å ha en slik dobbelrolle?

Det er selvfølgelig tidlig i sesongen, men noe må skje fort som faen!

  • 6 min read

Reisebrev fra årets første bortetur

Ai, ai, ai ...

0–0

Er det mulig!?!

Det var ikke dette Forza-gjengen ladet opp til med allsang i minibussen på vei til sesongåpning i Mjøndalen noen timer tidligere. Da var gjengen væpnet med supporterutstyr, forventning og en innbitt tro på at nå banker vi inn den ballen og like godt setter standarden for sesongen med en gang.

Mot Mjøndalen

Spillerbussen har akkurat kjørt av gårde fra Norac. Vår korrespondent står mutters alene i blåsten foran klubbhuset og venter på minibussen og resten av reisefølget. (Undertegnedes aller første Forza-tur, må nevnes.)

Ikke lenge etter kommer sjåfør Per-Otto susende inn med minibussen. Deretter dukker de andre opp en etter en – alle staselig antrukket i rette farger og rett utstyr. Både små og store. Engasjementet stopper imidlertid ikke ved skjerf og drakt for alle. Katrine stiller opp med en tunge som matcher den blå klubbfargen!

Per-Otto svinger ut fra Norac. Stemningen er høy. Vinden røsker i bussen, men vi har en erfaren sjåfør som tar oss stødig mot Mjøndalen. Underveis tester han bremsene med flere strategiske stopp. Vi lader opp. Med kampprat. Med allsang. Og med Jespers spesiallagde supportersang til åpningskampen. Den fenger – og sendes umiddelbart videre til spillerbussen via Katrine til keeper Smedplass (til stor begeistring, får vi vite). For en gjeng!

Vi nærmer oss etter hvert Consto. I bussen er spenningen til å ta og føle på. Jeg sender en stemningsmelding med bilde av to lykkelige supportere – med hjerter fulle av sitrende forventning – til verdens beste Terjei i støtteapparatet. Vi står samlet om laget vårt!

Oppvarming på Olsen på Hjørnet

Leopold Wahlstedt

Arendals spiller nummer 12 trenger kampføde. «La gå at pubnavnet har skrivefeil, for uten mat og drikke duger heltene og heltinnene slett ikke», tenker jeg. Vi entrer lokalpuben.

Olsen på Hjørnet har hyggelig betjening og serverer oss et perfekt nivå av fast og flytende. Blikkingen fra Mjøndalen-supporterne setter stemningen akkurat der den skal være halvannen time før kampstart. Vi bestiller, vi spiser, og vi synger «Heia Ændal, hær kommå mi!». Det gjaller lystig i veggene på den lille puben. Høyere enn strengt tatt nødvendig. Akkurat passe, med andre ord!

Bordene tømmes. Kampen venter. Consto Arena neste.

Leopold Wahlstedt

Vi ankommer stadion

Leopold Wahlstedt

En hyggelig kar tar imot oss på Consto Arena og leder bussen rundt til bortetribunen. Bluss tennes. Faner heises. Forza Arendal-toget entrer stadion med kamprop og sang – akkompagnert av den velkjente supportertrommen vår.

Inne på Consto er det ingen tvil om hvem som skal høres. Om ikke Forza akkurat fyller bortetribunen, er vi enige om at vi skal høres minst like godt som supporterklubben 3050. Supporterkampen er allerede i gang. Vegard og hans gutter skal føle vår støtte allerede under oppvarmingen!

Så lyder dommerfløyten. Sesongen sparkes i gang.

Forza-gjengen står samlet og lojalt bak laget, synger og heier av full hals – som om det gjelder livet. Det er samhold og inkludering, det er fellesskap og lidenskap.

Tapet svir – støtten står knallstøtt!

Leopold Wahlstedt

Ja, det smeller skikkelig i serieåpningen. Vi ligger under allerede etter kun to minutter. Verre blir det – og da tenker jeg ikke på brannen utenfor stadion som stopper kampen en stund. Det er en skikkelig blytung dag for oss, der laget aldri får justert kursen – og der feilene straffes brutalt.

Kampanalysen blir mager i dag. Jeg er veldig opptatt av selve spillet og er ikke glad i å stå bak mål (her er Andreas Stinessen, med sitt keeperperspektiv, veldig uenig med meg). Uten å få det gode overblikket, mister man i mine øyne noe vesentlig. Det viktigste er likevel at vi sammen heier på og støtter laget vårt fra første til siste minutt. Det gjør vi!

Resultatet blir ikke slik vi drømte om. Dessverre! Tap skrives ikke kun i tabellen, men også i kropp, hjerte og sjel. Fotball er en puls av drømmer og håp – ekte lidenskap gjennom nitti intense minutter. Slik fortsetter det videre til neste kamp.

Vegard og spillerne kommer for å takke oss etter kampslutt. Støtten er viktig – begge veier! Sånn skal det være. Vi står sammen. Fotballen gir oss både dype, mørke daler og himmelhøye øyeblikk med ren gledesrus. Et tap svir, men det knekker oss ikke. Sesongen er kun én kamp ung – dette var bare første duell. Vi gir aldri opp. Vi reiser oss og er klare til neste kamp!

Støtten står knallstøtt. Arendal Fotball er vårt lag, og det er i motgang vi ser hvem som virkelig har et varmt hjerte for klubben. Laget trenger oss nå. I neste kamp skal det kjennes. Vi skal alle bære laget frem fra avspark og første takling til dommeren blåser av kampen. Forza skal stå tettere sammen og synge høyere. Når spillerne løfter blikket, skal de føle støtte fra hele tribunen – også fra de av oss som ser hjemmekampene fra sitteplass.

Hjemturen – tid for refleksjon

Etter supportermøtet med Asbjørn og Vegard i forrige uke, uttalte jeg at jeg allerede hadde høy puls og hjertebank. Vår eminente trener, Vegard, mente at det ikke var sunt å ha høy puls i så mange dager før kamp. Jeg beroliget med at pulsen ville falle, for så å stige igjen på kampdagen. Jeg løy! Den forble høy. Lykkefølelse, spenning og forventning til både åpningskamp og ny sesong ble for sterk. Pulsen stiger alltid før og under kamp – noen ganger kanskje på eller over grensen til usunt. Joda, jeg kjenner at jeg lever! Slik er det å elske fotball og være lidenskapelig fotballsupporter. Man går inn i noe som ikke kan forklares fullt ut med ord – bare kjennes. Det er å leve med hele følelsesregisteret åpent – det handler ikke om å unngå, men om å romme både gleder og skuffelser.

I bussen hjem hører jeg en voksen mann si: «Jeg har egentlig mest lyst til å grine!»

Det er bare å erkjenne det: Et tap slipper ikke taket med det samme. Det stormer i brystet. Et sviende nederlag sitter lenge i både hodet og kroppen. Det er dyp, ektefølt hjertesmerte for meg. Hjemturen blir et rom for stillhet og ettertanke. Jeg sitter lenge taus (og er ikke alene om det). Kampen spilles på nytt i hodet – om og om igjen.

Vel tilbake i Arendal, rusler de fleste hjem med tunge skritt i kveldsmørket, mens enkelte velger å slukke sine sorger i utelivets gleder.

Denne supporteren drar hjem for å riste av seg skuffelsen og bli klar til Bjarg-kampen.

Jeg henger supporterskjerfet på den faste knaggen, løfter hodet, ser fremover og gleder meg allerede til neste kamp. Hjemme. Til søndag! Håpet om godt spill, seier og pur eufori ligger heldigvis alltid i neste kamp.

Troen er stor. På laget og trenerteamet vårt. På kulturen og lidenskapen som vi deler. På kampånden som aldri forsvinner, selv når resultatet går mot oss.

Jeg har stor tillit til Vegard og det laget han bygger – preget av stabilitet, kontinuitet og et tydelig blikk mot fremtiden.

Forza Arendal!

— Lene Victoria, fra supporterbussen (06.04.26)

  • 3 min read

Medlemsdemokratiet under press

Medlemsdemokratiet i norsk fotball er under press, og utviklingen de siste årene viser tydelig hvorfor denne debatten er så viktig å ta i klubbene.

Vedtak og medlemsmakt utfordres

Flere saker har vist at vedtak som tas på årsmøter, ikke alltid blir respektert av sentrale aktører i norsk fotball. Norsk Supporterallianse har uttrykt bekymring for at medlemsflertallets beslutninger, som den brede motstanden mot VAR i et stort flertall av klubbene, i ettertid ble tilsidesatt av NFFs styre, noe som svekker tilliten til de demokratiske prosessene i klubbene og i fotballens organisasjoner. Dette viser en utvikling der medlemmenes formelle makt ikke nødvendigvis får reell effekt når viktige beslutninger tas.

Medlemsmobilisering og delegitimering

Samtidig har vi sett at enkelte fotballedere omtaler medlemsmobilisering som kupp eller ensaksaksjonisme. Når engasjerte medlemmer møter opp, fremmer forslag og stemmer i tråd med sine overbevisninger, blir dette i noen tilfeller forsøkt delegitimert i stedet for å bli anerkjent som en naturlig del av et åpent og inkluderende demokrati. Dette bidrar til å mistenkeliggjøre medlemmer som bare bruker de rettighetene klubbmodellen gir dem, og skaper et inntrykk av at medlemsinnflytelse er et problem fremfor en styrke.

Parallelt med dette vurderer flere klubber mulige endringer i den norske klubbmodellen. Bodø Glimt og Fredrikstad har satt ned utvalg for å utrede hvordan medlemsdemokratiet skal praktiseres i fremtiden, og signaler fra toppfotballmiljøet viser at enkelte ønsker å begrense medlemmenes makt fordi den faktisk blir brukt i større grad enn tidligere.

Endringer i klubbmodellen?

Josimar omtaler dette som et uttrykk for at klubbledelser og aktører i toppfotballen nå ønsker å se nærmere på om modellen skal justeres på en måte som kan redusere medlemmenes innflytelse.

Styrepress og demokratiknebling

I tillegg har det forekommet situasjoner der klubbstyrer legger press på sine egne medlemmer i demokratiske prosesser. NRK dokumenterte blant annet hvordan Moss Fotballklubbs styre signaliserte at de ville trekke seg dersom et årsmøtevedtak gikk imot deres anbefaling i VAR-saken, noe flere medlemmer beskrev som demokratiknebling og en uakseptabel form for press som påvirker årsmøtets frie vilje. Slike episoder viser en praksis der styrer forsøker å styre utfallet av medlemsmøter, noe som er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.

Hvorfor er medlemsdemokratiet avgjørende?

I sum illustrerer disse hendelsene hvorfor medlemsdemokratiet oppleves som truet. Likevel er nettopp dette demokratiet avgjørende for norsk fotball. Den norske idrettsmodellen bygger på åpenhet og fellesskap, der alle som ønsker det kan bli medlem, delta og påvirke.

Konsekvenser av svekket medlemsstyring

Uten medlemsstyrte klubber åpner vi døren for en utvikling der kapitalsterke aktører kan overta kontrollen, slik man har sett i flere andre land. NSA understreker at medlemsstyrte klubber beskytter norske miljøer mot denne typen eierskap og sørger for at klubbene forblir fellesskapsstyrte og ikke blir rene forretningsobjekter. Et velfungerende medlemsdemokrati skaper også stabilitet, legitimitet og aksept rundt beslutninger. Når avgjørelser fattes gjennom åpne og inkluderende prosesser, blir de i større grad respektert av hele klubbmiljøet, også av dem som er uenige. Dette reduserer konfliktnivået og bygger langsiktig tillit.

Som NSA påpeker, er reelle demokratiske prosesser en forutsetning for ro og forankring, i motsetning til beslutninger som tas bak lukkede dører. I debatten reises det også spørsmål om hvem som bør ha stemmerett. Noen jurister og ledere hevder at supportere som ikke selv driver idrett, ikke nødvendigvis bør kunne stemme på årsmøter. Denne forståelsen utfordrer hele prinsippet om åpen idrett og den demokratiske tradisjonen som norsk idrett er bygget på. En slik tenkning kan i praksis være starten på en utvikling der klubber endrer sin medlemsstruktur og gjør demokratiet mer ekskluderende.

Hva står på spill?

Derfor er det avgjørende at vi som medlemmer er bevisste på hva som står på spill. Medlemsdemokratiet er ikke bare en struktur, men en garanti for at klubbene forblir styrt av fellesskapet, ikke av enkeltpersoner eller kommersielle interesser. Det er vår oppgave å møte opp på årsmøter, delta i diskusjonene og sørge for at modellen opprettholdes. Dersom vi gir slipp på disse prinsippene, risikerer vi å miste en av de mest verdifulle og unike sidene ved norsk fotball.

Vårrengjøring av nettsidene

Vi har også gjort en vårrengjøring av nettsidene våre. Vi har laget en ny tabell generator, lagt til siden Podcast og oppdatert informasjonen på Om oss.

  • 4 min read

Hvor ble det av ungdomslagene, Arendal?

Arendal Fotball har ingen aldersbestemte lag, ingen juniorlag, ingen rekruttlag. Dette er ikke en liten detalj – det er et alvorlig strukturelt hull i klubbens spillerstige. Konsekvensen er at de mest ambisiøse spillerne i Arendal reiser til erkerivalen Jerv allerede som 13-åringer. For noen få blir Jerv et springbrett – men for mange ender det med stagnasjon og frafall.

Plukk opp trøya

Når ungdommen må til Grimstad for å satse

NFFs klubbdata viser at Arendal Fotball per i dag ikke har registrert noen ungdomslag. FK Jerv, derimot, stiller lag i både G13, G14, G16 og G19. Det betyr at unge spillere fra Arendal, som ønsker å satse på fotball, i praksis må bytte by for å fortsette drømmen.

Arendal Fotball har riktignok Arendal Talent, et utviklingstilbud for spillere mellom 13 og 15 år. Det er et flott tiltak, men det erstatter ikke lag. Et utviklingstilbud kan aldri gi den samme lagfølelsen, serieerfaringen og kampkulturen som man får ved å spille sammen uke etter uke for et lag man representerer, eller et mål om å kjempe seg opp og inn i A-stallen. I praksis bruker Arendal ressurser på å utvikle spillere – som ender opp i Jerv.

Når én overgang rammer mange

Når en spiller forlater laget for å gå til Jerv, svekkes ikke bare det ene laget – hele miljøet rundt blir påvirket. Ofte forsøker treneren å fylle tomrommet ved å hente spillere fra andre lag i området. Men da mister det laget en av sine bærende spillere, og kjedereaksjonen fortsetter.

Til slutt sitter flere lag igjen med for få spillere, lavere nivå og mindre motivasjon. I noen tilfeller har dette faktisk ført til at lag har blitt oppløst.

Kanskje ville det vært lettere for lokalklubbene å akseptere en overgang til Arendal Fotball, dersom det var en felles forståelse av at også de andre klubbene i byen og tettstedene rundt gjør det samme. Da ville ingen følt behov for å "fylle tomrommet", men heller fokusert på å videreutvikle egne spillere.

Om alle tenker slik lokalt, vil det gagne hele regionen – og hjelpe flere spillere å nå sitt potensial. For når man ikke har et tydelig toppnivå å strekke seg mot i egen by, vil de beste naturlig søke seg bort. Resultatet er at hele fotballmiljøet i Arendal tappes for energi, ett talent av gangen.

Arendal trenger egne lag å strekke seg mot

For å bygge en sterk klubbidentitet må det finnes noe å sikte mot. Lag i G/J14, G/J15, G/J16, og G/J19-klasser er ikke bare arenaer for kamptrening - de er milepæler som gir spillerne et konkret mål: å bli god nok til å spille for Arendal Fotball, og på sikt Arendal Fotball Herrer.

Dette handler ikke om å konkurrere med breddeklubbene

Målet er ikke å «stjele spillere» fra Grane, Myra, Trauma, Hisøy, Øyestad, Sørfjell, Froland, Tvedestrand, eller andre lokale klubber. Tvert imot: dette handler om å bygge toppen av pyramiden – et felles flaggskip for ungdomsfotballen i Arendal og omegn. Et sted der byens beste kan møtes, utvikles og representere Arendal og omegn som en helhet – ikke bare et bydelslag. Et lag som kan samle de mest dedikerte spillerne fra Arendal og omegn, og gi dem et realistisk steg på veien mot seniornivå.

Målet er at om man har en spiller som blir valgt ut til å spille for Arendal Fotball, skal man ikke se på det som et tap for den lokale klubben. Tvert imot skal det være et tegn på at klubben har lykkes i å utvikle talenter. Man skal blir stolt, og se på det som en mulighet for samarbeid og vekst.

Slik kan Arendal bygge stigen

Dette er ikke urealistisk, vi kan snu utviklingen. Flere lokale trenere har allerede uttrykt vilje til å bidra på dugnadsbasis for å få dette i gang.

Et bærekraftig ungdoms- og rekruttprosjekt kan bygges trinnvis:

  1. Etabler G/J14, G/J15, G/J16 eller G/J19-lag i Arendal Fotball - med støtte fra lokale klubber.
  2. Om mulig bruk folk uten lokal tilknytning til selekteringsprosessen.
  3. Bruk Arendal Talent som rekrutteringsplattform under etableringen av lagene.
  4. Skap en tydelig spillerstige fra G/J14 → G/J15 → G/J16 → G/J19 → Rekrutt → A-lag.
  5. La kampresultater bety noe. Ungdom må lære å vinne, tape og utvikle seg sammen.
  6. Involver lokalmiljøet. Foreldre, trenere og ildsjeler finnes allerede – gi dem noe å bygge sammen.

Stigen

Spørsmålet er enkelt

Hva stopper dere, Arendal Fotball?

Byen har spillerne, trenerne og engasjementet. Det som mangler, er strukturen – og viljen til å bygge den. Hvis vi mener alvor med å skape en klubb arendalittene kan identifisere seg med, må vi starte tidligere. Hvis klubben virkelig vil være et samlende flaggskip for regionen, må reisen starte lenge før seniornivået.

La unge spillere i Arendal drømme om å spille på Arendal Fotball – ikke om å flytte til Grimstad.

— Lewi Lie Uberg

  • 4 min read

Takk for i år!

Kontraster og derbydominans

En sesong preget av kontraster, knuste forhåpninger, gode minner, skuffelse, uforglemmelige øyeblikk og en del frustrasjon ble til slutt avsluttet med en solid høydare da Jerv ble filleristet både av og på banen. I en sesong hvor det har vært en del stang ut, er det i hvert fall deilig å vite at man har vært best i tre av tre kamper mot Jerv.

Optimismen i vinter

Det var vanskelig å være annet enn optimistisk i vinter. Vegard Hansen var ute og sa at han aldri har vært mer positiv inn mot en sesong, og Roy Ludvigsen spådde Arendal på førsteplass.

Den merkelige starten

Sesongen begynte på mange måter veldig rart. Man gikk de første ni kampene uten tap, men med sju uavgjort. Man slet veldig med å få etablert en seiersrekke, og etter 1–0-tapet borte mot Pors var det flere som begynte å miste troen på sesongen allerede.

Høstløftet

Men det skulle vise seg at det ikke bare var Arendal som slet med å sanke trepoengere. For selv om man kun hadde vunnet tre av tretten kamper før sommerferien, skulle det bare noen kamper ut i august før man begynte å øyne håp likevel. Man vinner tre av de fire første kampene på høstsesongen, samt at man slår Jerv ut av cupen og er veldig nær å slå Eliteserie-utfordrer Egersund også. Det var vanskelig å ikke være optimist etter starten på høsten. Laget virket utrolig skarpt, og blant annet Østerud var i fyr og flamme.

Kollapsen mot Sotra

I begynnelsen av september reiste man til Sotra med et strålende scenario. Med seier var man for alvor med i opprykkskampen og hadde egentlig alt i egne hender. Som så mange ganger før klarer man ikke å prestere i en virkelig avgjørende kamp, og man er aldri i nærheten av å utfordre Sotra på bortebane. Da er man åtte poeng bak, og plutselig ser alt bekmørkt ut igjen. For selv om man får gavepakke på gavepakke fra lagene foran som avgir poeng, klarer man ikke å slå bunnlagene Vard og Træff.

Jubileumskampen og tomme tribuner

15-årsjubileumskampen blir en høydare på banen med 9–0-seier over Fløy. Men på tribunen er det ingen høydare. Publikum har gitt fullstendig opp og er nok mildt sagt lei av de ujevne og skuffende resultatene. Noe som nok en gang vises da man kampen etter taper 2–0 mot Brattvåg, til tross for at man har fått en livlinje med resultater i favør Arendal.

Den flate avslutningen

Man spiller de tre siste kampene uten noe å spille for, dessverre for oss som har gledet oss til den elleville avslutningen med Sandnes Ulf borte nest siste og Jerv hjemme i siste. I stedet for utsolgt Norac i siste runde ble det offisielle tallet rundt 1200 tilskuere og kun noen få titalls på bortefeltet. For oss som er glad i tribuneliv var dette et skuffende oppmøte, spesielt ettersom Jerv teknisk sett hadde noe å spille for.

Blytunge øyeblikk

Sesongen bød på noen blytunge stunder, som da vi tapte 1–0 i et helvetes regnvær borte mot tabelljumbo Pors. Eller 3–1-tapet borte mot Sotra. Og vi glemmer neppe kaptein Hulqvist som signerte for Jerv midt i sesongen med det første.

Lyspunktene

Selv om sesongen under ett har vært skuffende, har den også bydd på noen fenomenale øyeblikk. 16. mai-kampen mot Jerv med utsolgt bortefelt som for alvor var med og lagde liv, og Aleksander Opsahls feiring etter 1–0, da han mer eller mindre klatret opp på tribunen. Kampen man snudde fra 1–3 til 3–3 hjemme mot Brattvåg. Eller så er enhver bortekamp et massivt høydepunkt hver sesong, og full buss til både Fløy og Pors ga noen fantastiske minner, selv om resultatene ikke var med oss.

Årets spiller

Tradisjonen tro hadde Forza også i år en intern avstemning hvor årets spiller ble stemt frem. I år var det rekordjevnt, og Håkon Suggelia stakk av med prisen. Helt utrolig imponerende av en spiller som sist spilte toppfotball i 2021 og kom fra 4. divisjon.

For øvrig kom Andreas Smedplass på andreplass og Aleksander Opsahl på tredjeplass.

Veien videre

Så, det blir dessverre nok et år i 2. divisjon på oss. Jeg tror vi alle kan være enige om at det som har blitt levert de to siste sesongene har vært skuffende og rett og slett for dårlig. Flere stiller seg undrende til at Vegard Hansen har blitt tilbudt kontraktforlengelse. Det er argumenter for og imot. Flere av nøkkelspillerne som ble hentet for å passe Vegards spillestil er på kontrakt ut neste sesong, og det vil kanskje være uklokt å få inn en ny trener som skal gjøre masse endringer. På den andre siden føler nok mange at resultatet har vært for svakt ut fra endringene og det frie spillerommet han har fått. Et vanskelig og komplekst spørsmål, men én ting er sikkert: neste år må vi være med og kjempe i toppen. Hvis ikke må prosjekt Hansen avsluttes.

Takk

Takk til alle støttespillere av Forza, takk til alle som leser innleggene våre, takk til alle som har oss som grasrotmottaker, takk til Havnepuben og takk til klubben.

Vi gruer oss til en lang vinter, men når våren kommer er vi naturligvis klare til å støtte laget i tykt og tynt.

Det vil bli sporadiske innlegg gjennom vinteren, slik at vi kan få litt utløp for manien Arendal Fotball!

Vi sees!

  • 1 min read

MYRA-KAMPEN Lysekloster (H)

Arendal Fotball arrangerer i år hjemmekamper i samarbeid med lokale klubber. På søndag er det Myra som mottar litt ekstra hyllest.

Denne gangen er det min klubb, MUIL, som får æren av å være vertskap for Arendal Fotball. Det er også laget jeg er trener for som skal være ballgutter under kampen. Jeg gleder meg!

Klubben har i år 14 lag påmeldt i seriespill. 9 lag i barnefotballen, 4 ungdomslag og 1 seniorlag i 6 divisjon.

  • Gratis inngang for alle i Myra-tøy/effekter.
  • Gratislotteri der alle i klubben som er på kampen er med i trekningen av fine premier.
  • Tre personer fra Myra trekkes ut, og får prøve seg i en konkurranse i pausen. Der får hver av de to forsøk på å score på et lite mål. Den som klarer det først vinner 5 000 kr til laget sitt. Om flere klarer det er påfølgende scoringer verdt 1 000 kr.
  • Myra gutter 12 følger klubbens spillere følger Arendal Fotball-spillere ut på banen og er ballgutter under kampen.
  • Cecilie Johansen Sandåker presenterer klubbens arbeid for gjestene på pre-match arrangementet.

Leopold Wahlstedt

  • 2 min read

Arendal svikter i nøkkelkamper

Arendal er for dårlige når det gjelder. Det ser vi gang på gang. I nøkkelkamper mot de fire lagene foran på tabellen står man med null seire, fire uavgjorte og to tap i årets sesong. Man kan for øvrig nevne at man også tapte mot Lysekloster, som ligger på sjetteplass. Hvis man tar med resultatene fra fjorårets kamper mot topp fem-lag, er det heller ikke særlig lystig lesing. Mot lagene Hødd, Jerv, Eik Tønsberg, Brattvåg og Lysekloster endte man med én seier, to uavgjorte og sju tap. Over to sesonger står man altså med én seier, seks uavgjorte og ti tap mot topp fem-lag. De tre resterende kampene for årets sesong er også mot topp fem-lag, hvor Sandnes Ulf er ubeseiret på hjemmebane og Jerv har alt å spille for.

Toppnivå og manglende konsistens

Arendal har unektelig et skyhøyt toppnivå. Det ser man blant annet i cupkampene mot Jerv og Egersund, og i slakten av Fløy, Sandviken og Brann 2. Samt i hjemmekampen mot Sandnes Ulf. Problemet er den fullstendige mangelen på konsistens. Jeg har tidligere etterspurt lagets evne til å etablere en seiersrekke. 2. juli skrev jeg at laget under Vegard Hansen kun har skapt en sammenhengende rekke av seire to ganger. Deretter vant laget fire kamper på rad – ny rekord under Vegard. Etter de fire kampene meldte man seg for alvor på i opprykkskampen. Deretter snublet man mot Brann 2 den 24. august. Da var man fort tilbake i samme spor, hvor man ikke vant flere kamper på rad. Snarere tvert imot. Til tross for at man for alvor var med i toppen, ble det kun to seire på de seks neste seriekampene, hvorav fem av lagene lå i det nedre sjiktet av tabellen.

Hjemme- og bortestatistikk

Som sagt, Arendal har et høyt toppnivå. Man har scoret 52 mål på 23 kamper – tredje høyest i avdelingen – og kun tapt fire kamper, som er nest best i avdelingen. Man kan ta med seg at man (så langt) er ubeseiret på hjemmebane. Samtidig er det rett og slett ikke godt nok å ikke vinne mot Vard og Eik hjemme på Norac.

Bortebanestatistikken til Arendal er nokså dyster lesning. Kun to seire på tolv kamper og bare femten scorede mål. En nedgang i seire fra i fjor, da man hadde fire, men en liten oppgang i poeng – tolv poeng i år og fjorten i fjor. For øvrig var man det ellevte dårligste bortelaget i avdelingen i fjor. Kun lagene som rykket ned var dårligere.

Veien videre

Det blir en ny sesong i 2. divisjon. Styret i AF sier de ønsker å forlenge med Vegard Hansen. Laget har unektelig blitt bedre i år enn i fjor, og flere av nøkkelspillerne har kontrakt ut neste år. Vi får gjøre som vi alltid gjør: håpe at neste sesong blir bedre. Men faktapunktene over må forbedres. Hvis ikke kan man bare glemme alt som heter opprykk og heller anerkjenne at vi er et middels 2. divisjonslag.

  • 2 min read

Før runde 22: Brattvåg (B)

Kan det bli spenning helt til siste serierunde? Sannsynligheten er lav, men muligheten lever!

Forza

Vi har et intervju med selveste Vegard Hansen dere kan se i bunnen av denne artikkelen.
Synspunktene i denne artikkelen er mine og deles ikke nødvendigvis av ham.

Hva må til for spenning?

Det er egentlig veldig enkelt, høyst usannsynlig, men veldig enkelt. Sotra må gå på minst to tap og én uavgjort på de fire siste kampene. Som sagt, høyst usannsynlig for et lag som kun har tapt fire kamper hele sesongen. De har for øvrig også kun tapt én av kampene mot de andre lagene på topp fem. Så, hvorfor skal det i det hele tatt være noe form for spenning med fire kamper igjen og sju poeng opp til Sotra? Sotra møter nemlig både Jerv og Brattvåg på bortebane. De tar også imot Sander Lille Løvø og Vard Haugesund, et Vard-lag som MÅ ta poeng ettersom de i skrivende stund ligger på direkte nedrykk.

Scenarioet som gir håp

Gitt et scenario hvor Sotra taper nevnte kamper, så har Arendal muligheten ettersom de selv møter både Brattvåg og Jerv. Vi vil da gå forbi begge lagene med seier på målforskjell. Samtidig skal både Brattvåg og Arendal spille borte mot Sandnes Ulf. Arendal kan muligens få en liten fordel her: Igjen, hvis Jerv slår Sotra og Sandnes Ulf slår Lysekloster, kan Ulf krone opprykket hjemme mot Brattvåg. I dette scenarioet har Ulf "ingenting" å spille for mot Arendal. Kanskje kan man da reise til Sandnes med et lite håp om seier. Men det er desidert den vanskeligste bortebanen å komme til. På elleve kamper har de vunnet åtte og spilt tre uavgjort. De har scoret 34 mål og sluppet inn fire! Det skal noe helt spesielt til for å ta med seg tre poeng hjem derfra.

Siste serierunde kan avgjøre

Så, for å bygge på scenarioet: Gitt at Arendal gjør jobben og vinner sine kamper mot Brattvåg, Lysekloster og Sandnes Ulf, Jerv vinner sine kamper og Sotra avgir poeng mot Vard og Brattvåg, så vil siste serierunde mot Jerv være en kamp hvor vinneren får kvalifiseringsplassen! Jerv vil gå inn mot den kampen med en trepoengs ledelse, men på grunn av målforskjell vil Arendal gå forbi med seier.

Simulator og sannsynlighet

Lewi har kjørt en simulator 50 000 ganger. I 21 % av utfallene havner Arendal på 2. plass med seier i alle sine kamper. I 13 % av utfallene blir siste runde mot Jerv en kamp hvor begge kjemper om kvalikk.

Mange brikker må falle på plass

Så, det er trygt å si at det er forferdelig mange brikker som skal ramle på plass. Dette føles litt som den famøse Drillo-kalkulatoren. Samtidig er ikke 21 % sannsynlighet spinnvilt. Men én ting er klinkende klart: Arendal må gjøre jobben selv.

Intervju med Vegard Hansen

Arendal Fotballs 15-årsjubileum: Den ultimate 11-eren gjennom tidene

Den 27. september er det 15 år siden Arendal Fotball ble grunnlagt. En idé som skulle bringe toppfotball til den største byen i Norge uten et lag på et av de øverste nivåene. Det har vært mange spillere innom (196 i tallet), noen mer innflytelsesrike enn andre, noen enorme talenter, noen store navn og noen få som virkelig har etterlatt seg et navn. Med god hjelp fra Youcef Johansen og Karl Gunnar Ellefsen har vi prøvd å sette sammen det vi ser på som den beste 11-eren gjennom tidene for Arendal Fotball.

Leopold Wahlstedt

Kriteriene er nokså enkle:

  • Ingen lånespillere (det utelukker for eksempel Andreas Van der Spa, som ble årets spiller i 2021)
  • Minst én full sesong

Keeper

Vi har vært ganske bortskjemte på keeperplass: Jonas Brauti, Anders Hegård Larsen og Andreas Smedplass har alle vært matchvinnere i bakre rekker. Men ingen har vært bedre enn svenske Leopold Wahlstedt. Leopold rakk å få 41 kamper for Arendal før han gikk gratis til Odd. Etter å ha erobret førstekeeperplassen kjapt i Odd, ble han kalt inn til det svenske landslaget og ble solgt videre til Blackburn etter to sesonger. Odd skal også angivelig ha avvist et bud på rundt 10 millioner fra Bodø/Glimt. Nå om dagen oppholder han seg i Aarhus GF, hvor han har kontrakt til 2029.

Leopold Wahlstedt

Venstreback

Det er liten tvil om hvem som skal inn på venstreback. Christopher Cheng fikk (dessverre) kun én sesong i Arendal før han ble hentet til Sandefjord gratis. Cheng har helt utrolig gode defensive attributter, men også i det offensive er han et angrep i seg selv. Ikke bare var han en utrolig dyktig spiller, men han var også en fantastisk fin person som var svært godt likt blant supportere. Cheng presterer for tiden utrolig godt i Eliteserien og har i løpet av sesongen satt seg på blokka til flere utenlandske klubber. Han er nok også høyaktuell for årets lag!

Christopher Cheng

Høyreback

Den eneste spilleren som fremdeles er i troppen. Eivind Helgesen ble kåret til årets spiller av Forza i fjor, og vi er strålende fornøyde med å ha ham med ut (i hvert fall) 2026! En utrolig god spiller, både offensivt og defensivt. Har dessverre vært litt skadeutsatt i årets sesong, men er blant banens beste hver kamp han spiller.

Eivind Helgesen

Midtstoppere

(Super) Sune Kilerich er naturligvis selvskreven i dette laget. Den to meter høye dansken, som spilte 129 kamper for Arendal over sju sesonger, er intet mindre enn en vaskekte legende. En utrolig ydmyk og omgjengelig spiller, som alltid tok seg tid til å prate med supportere. Huskes best for det sensasjonelle målet borte mot Start i 2017.

Sune Kilerich

Se målet her:

Frederik Krabbe: Kanskje et relativt ukjent navn for de som ikke fulgte med på Arendal i sin spede begynnelse. Krabbe hadde rundt 30 kamper fordelt over 2013 og 2014, etter at han kom gratis fra Lyngby BK, som spiller på øverste nivå i Danmark. Han fikk blant annet æren av å være kaptein mot Jerv på 16. mai-kampen i 2014.

Frederik Krabbe

Sentral midtbane

Mannen med flest kamper for Arendal skal selvsagt med her. Jakob Rasmussen fikk hele 169 kamper, etter at han i utgangspunktet bare skulle bli ett år. Han scoret også 37 mål, hvorav ingen av dem var stygge! Jakob er fremdeles en del av lokalfotballbildet i Arendal, da han er trener i Grane.

Jakob Rasmussen

Se frispark-mål her:

Sammen med Jakob på midten har vi en annen danske: Rasmus Lynge Christensen. Kanskje den spilleren i Arendal som har hatt høyest toppnivå. Med 117 kamper og 32 mål har man ofte undret seg over hvordan Arendal klarte å beholde Rasmus, spesielt etter nedrykket fra OBOS. Har i likhet med Jakob og Sune valgt å bosette seg i Arendal.

Rasmus Lynge Christensen

Venstreving

Den siste av fem dansker er ingen ringere enn Kennie Chopart. Kennie er en av to personer som gikk rett fra å spille i Arendal til å spille for en klubb som spilte kvalifisering til Champions League (den andre er George Gibson). Kennie fikk 37 kamper for Arendal og scoret 14 mål. Med enorm hurtighet og fantastiske dribleferdigheter var han en fryd å se på!

Kennie Chopart

Høyreving

Ylldren Ibrahimaj kom til Arendal fra Grane som 17-åring og ble kjapt en sentral del av laget. Han fikk 129 kamper og 14 mål. Ylldren er den eneste fra Arendal som noen gang har blitt cupmester (med Viking). Han nærmer seg 150 Eliteserie-kamper og oppholder seg for øyeblikket i HamKam. Jeg tror det er trygt å si at alle Arendalsupportere drømmer om dagen Ylldren skal vende hjemover og bli en sentral del av Arendal Fotball igjen.

Ylldren Ibrahimaj

Spiss

Når vi først er inne på spillere som vi håper vender hjem, er Mathias Johansen en annen. Mathias er selve beviset på at man kan bli en god fotballspiller, selv om man ikke har signert en millionkontrakt når man er 16 år. Han kom til Arendal før 2021-sesongen fra Hisøy, da han var 25. Han fikk 88 kamper og scoret 38 mål før han ble med Lyn videre til OBOS. Det er vanskelig å glemme den spinnville seriefinalen mot Egersund, da Arendal måtte vinne med tre mål og Mathias hadde hattrick etter 18 minutter:

Mathias Johansen

Se scoringa her:

Den siste som skal inn på laget er en annen notorisk målsnik. Det begynner å bli lenge siden han spilte, men det hender Svein Olaf Olsbus sang runger utover Norac fremdeles. Uten å kjøre en for kraftig sammenligning, så hadde Svein Olaf på et tidspunkt bedre målsnitt enn både Messi og Ronaldo. Mannen ble lappet sammen med teip og binders før hver kamp, og ryktet var at han ikke trente fordi han var så skadeutsatt. En myteomspunnet legende altså, som scoret 2,07 mål i snitt per kamp da Arendal rykket opp til 2. divisjon i 2012.

Svein Olaf Olsbus